Ringerike – en region for min generasjon

Mang en russ har stått på Byscenen og parodiert regionen de har vokst opp i. Det er stort sett de samme tingene som går igjen. Snobbete Hole-folk. Rånere i Hønegata. Kebab-sjappene (hvor av noen av dem ikke er helt klare over om de er på kurs, eller om de har gått konkurs), har også måttet gjennomgå.

Skrevet av Kristine M. Banggren, skribent og student ved UiB. Foto: Sparks Studios

Etter å ha drøftet byen Hønefoss med to venninner i julen 2015, og om vi følgelig kunne tenke oss å flytte tilbake, lagde vi en klassisk ”pros” and cons”-liste. Denne artikkelen er skrevet med listen som utgangspunkt.

Jeg vil innledningsvis introdusere deg for fordelene – hva som gjør at vi som en dag blir voksne, om skikkelig, skikkelig lenge, kunne tenke oss å returnere til Ringeriksregionen.

Naturen
Krokkleiva, Ringkollen, Røyse-landet og lista kan bli mye lengre. Det er gode muligheter for friluftsliv og ferdsel i naturen.

Vi kan puste inn frisk, deilig luft. På vinteren er en skitur kort vei unna. Vi mimret tilbake til tiden på Hole ungdomsskole. En kald vinterdag i 9. klasse gikk hele kullet på skøyter på Steinsfjorden. Eller syklinga til Onsakervika på på somrene. Det er så mye vakker natur i Ringeriksregionen som legger til rette for gode opplevelser.

Følgelig er det et vanvittig paradoks at ikke flere unge vil kjempe frem og vie oppmerksomhet til en kamp som i følge prognosene vil gagne oss enormt. – Om Ringeriksbanen

Nærheten
Til Sandvika, Oslo, Gardermoen. Uansett hvor du skal er det sånn cirka “én time unna”.

Varierte fritidsaktiviteter
Vi snakket høyt og lenge om ulike kulturskoleminner. Fotballen har på ingen måte undertegnede vært med på, men ulike idrettslag og idrettsforeninger har gjort det mulig for barn å bedrive variert idrett. Showskolen er en nyvinning.

Folka
Pappaen til en barneskolevenninne uttalte en gang følgende om ”Ringeriksfolk” med utgangspunkt i Ringerike videregående skole: “Ringerike videregående skole er en bra greie. Der får´u blanda Soknabønder med Hole-snobb, og kanskje kommer´e noen norrmale folk ut av det hele”.

Poenget mitt er følgende: Som ringerikselev har man trolig gått i klasse med alle mulige typer mennesker fra alle typer sosiale lag. På Ringerike videregående skole kan man sitte ved siden av en jente fra Nedre Steinsåsen, som har foreldre som begge er partnere i et advokatfirma i Oslo. På den andre av en kan det sitte en Jevnaker-bonde som før skolen måtte ”spa møkk” ut av hønselåven sin.

I Norge i dag er det mange som vokser opp i homogene samfunn og i homogene boliglag. Ringeriksregionen har i min opp-vekst rommet alle type mennesker fra alle typer samfunnslag. Å omgås med mennesker som lever ulikt en selv, bidrar til å øke toleranseterskelen og respekten for hverandres levestil. Det er en gave og en verdi Ringeriksregionen burde hegne om i all framtid.

Hva er så årsakene til at vi ikke kunne tenke oss å vende tilbake?

Nærheten
Vent nå litt, var ikke dette en fordel? Joda.

Men også en gigantisk ulempe. Vi mangler nemlig noe som ville skape en ny puls i hele Ringeriksregionen. Ringeriksbanen.

Viggo Ree er sinna, og for så vidt har jeg gitt hans synspunkter et legitimeringsgrunnlag ved å anerkjenne naturen som noe skikkelig attraktivt. NHO –leder Kristin Skogen Lund har uttalt følgende: Ringerike er det område på Østlandet – ja kanskje i hele landet – som har størst vekstpotensial.

Det er ingen tvil om at en reisetid mellom Hønefoss og Oslo på under 30 minutter vil sørge for en generell nærhet vi aldri har sett maken til. Det vil kanskje bli mulig for min generasjon å ikke lenger bli få merkelappen ”pendler” dersom en jobber i Oslo og bor på Ringerike. Følgelig er det et vanvittig paradoks at ikke flere unge vil kjempe frem og vie oppmerksomhet til en kamp som i følge prognosene vil gagne oss enormt.

Folka
Men Kristine, dette var jo også en fordel? Joda. Men en ting kom opp i min dialog med mine venninner. Snikksnakket. Folk rekker ikke en gang separere seg før ”dama på den lokale Kiwi´n”, naboen, lærerne til barna i den kommende skilsmissen, og alle mulige andre folk som ikke har noe med skilsmissen å gjøre, vet at det kommer til å komme en skilsmisse. Snikksnakket kan kanskje helt objektivt anses å være en forutsetning for at noe skal kalles et lokalsamfunn.

Var det nødvendig å ta med dette i artikkelen din da, Kristine? Jeg likte egentlig alt du skrev fram til nå, tenker du kanskje.

Kanskje nettopp derfor var det nødvendig at jeg inkluderte det i artikkelen. Mitt klare poeng er ikke at vi skal slutte å bry oss om andres saker. Tvert om. Vi skal bry oss så mye at vi kutter ut skravla, og heller handler. Går det rykter om en skilsmisse i barnehagen til barnet ditt, hva med å tilby mammaen eller pappaen en hjelpende hånd? Samkjøring? En kaffekopp?

Det leder meg over til noen ”drømmepunkter” for hele Ringeriksregionen.

Hvilke egenskaper vil vi som region ha? Hvordan skal folk beskrive ”Ringerikinger”?

Drømmen må vel være at Ringeriksregionen kunne bli kjent for å være en region ingen ville flytte i fra, men som folk bare ville flytte til.

Drømmen må vel være at etablerte ringerikinger inviterer nye naboer på kaffe med en gang de overtar nøklene.

Drømmen må være voksne mennesker som lærer sine barn å møte andre mennesker med respekt og anerkjennelse, uavhengig hvilken CV mennesker har.

Drømmen må være å ha Pippi Langstrømpe som forbilde. Pippi Langstrømpe sier at dersom man er veldig, veldig sterk må man være veldig, veldig snill. Jeg drømmer om at ressurssterke mennesker bretter opp ermene og ikke ser ned på, men rett inn i øynene på dem som trenger ulik praktisk hjelp, og følgelig gir dem den praktiske hjelpen de trenger.

Drømmen er at Ringriksregionen skal ha en pulserende rytme av skaperkraft og innovasjon.

Det er så gledelig å se at andre allerede handler på drømmepunktene. Kvinnenettverket NovaPro skaper møteplasser for kvinner i arbeidslivet og skaper en ”heia-kultur.” Jeg intervjuet en gang også en kjøkkensjef ved et stort hotell i vår region. Han fortalte åpent hvordan han verdsatte å kunne skape arbeidsplasser til ungdommer som havnet ”litt på siden” og trengte ekstra oppfølging. De lærer ikke logaritmer, men får lov til å lære å lage mat i verdensklasse. Skaperkraft!

Avslutningsvis vil jeg runde av med det siste refrenget russ 2013 sang før det var pause i russerevyen.

I vår by så har vi alt vi trenger! (Sant!)
Alt fra rånere til Holesnobb.
Hole snobben har rævva full av penger (Hvilket skulle vise seg å bli en usannhet bare noen få år senere, forresten. Tenkte ingen på å opprette en sparekonto?)
Og dom trenger derfor ikke jobb! (Vel..)
Byen vokser seg stor (Frampek mot et Stor-Oslo?)
Med romfolk som glor
Ja- Hønefoss er bedre enn du tror!

Hønefoss er bedre enn du tror. Som fraflytta Hønefoss-studenter gjør jeg og mine to venninner av og til litt narr av stedet. Men er det ikke litt sannheten i at man tuller litt med det eller de man er glad i?

Sannheten er at vi er enormt takknemlige for alle minner og opplevelser regionen har gitt oss.

Kristine Banggren - Sparks Studios

Foto: Sparks Studios

KRISTINE MADELEINE BANGGREN

Kristine M Banggren er 22 år gammel og studerer rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen.

Kristine er opprinnelig fra Hole og har gjort seg bemerket med flere gode kronikker og innlegg både i Ringerikes Blad og Aftenposten.

I forbindelse med kommunevalget var hun også valgreporter for Bergensavisen og NRK Hordaland.

I 2015 fikk hun Vårt Lands Petter Dass-stipend for å ha satt verdispørsmål på dagsorden og for å ha utfordret vante oppfatninger.

Du kan følge Kristine på bloggen
kristinebanggren.com