– Vi må tilby hele pakka

Det hjelper ikke å lage nye bydeler hvis man ikke greier å fylle dem med folk. Sentrale aktører i utviklingen av Hønefoss mener det er mye som skal på plass for å få fart på byutviklingen.

Fire ressurspersoner som kommer til å bety mye for byutviklingen de nærmeste 15 årene, har klatret til topps i ett av Haakon Tronruds rehabiliteringsprosjekter i sentrum av Hønefoss. De sitter rundt et campingbord, drikker kaffe og diskuterer intenst fremtiden til byen de er så glade i.

DAGFINN ASLAKSRUD
Daglig leder
Aslaksrud Eiendom AS

RS366__MG_0623-lpr

Arbeidsplassen er ikke på kontoret, den er hjemme eller i gata.

HAAKON TRONRUD
Konsernsjef
Tronrud Gruppen

RS365__MG_0661-lpr

Vi mangler litt selvtillitt, vi har ikke helt trua på oss selv.

GUNN EDVARDSEN
Kommunalsjef Samfunn
Ringerike kommune

RS367__MG_0564-lpr

Vi må skape arbeidsplasser, ny infrastruktur eller ikke. Alle skal jo ikke pendle til Oslo.

FREDERIK SKARSTEIN

Næringslivsleder og investor

RS369__MG_0497-lpr

Vi må sørge for at alle de som er Hønefoss- patrioter flytter inn i byen med arbeidsplassen sin.

De nærmeste 10-15 årene kommer byen til å gjennomgå store endringer. Det er beregnet at antallet innbyggere vil øke med 10 000 mennesker frem til 2030. Hovedstaden kommer mye nærmere i reisetid på grunn av utbyggingen av E16 og Ringeriksbanen. Nye bydeler blir reist, og fleksible arbeidsplasser for mennesker som kun trenger en mobil og nettoppkobling for å jobbe. Samtidig går det mot et mer flerkulturelt samfunn.

Fra toppen av bygget har kvartetten oversikt over hele byen og ser at dette kan gå i alle retninger. Kommer den harmoniske småbyidyllen i kollisjon med storbyens mange utfordringer?

– Det er viktig at vi greier å samle oss og gå i samme retning. Dette området vil se helt annerledes ut om ti år, sier Gunn Edvardsen. Hun er kommunalsjef med ansvar for samfunn i Ringerike kommune.

I prosessen kan man velge å observere eller delta aktivt. De fire vi har samlet har valgt å engasjere seg. Intenst.

Haakon Tronrud, en av de største utbyggerne i Hønefoss, håper det ikke går for fort. Han viser til tidligere estimater som beregnet en økning i innbyggertall på 10.000 allerede i perioden 2010-2016. Det ble ikke firesifret en gang.

– Jeg håper at vi får en forsiktig utvikling av byen, at det ikke blir en eksplosjon av antallet mennesker. Det er viktig for bykjernen at vi får en kontrollert fortetting og nok bosteder. Allerede nå er det jo stort fokus på Hønefoss, fordi det er et estimert vekstområde, sier Tronrud.

Må utnytte gavepakken

En stor netto tilflytting av folk vil komme, det er alle fire helt sikre på. Næringslivsleder og utbygger fra Hole, Frederik W. Skarstein, tror utbyggingen av Ringeriksbanen med InterCity-tog vil utgjøre den store forskjellen i forhold til antall mennesker.

– Infrastrukturprosjektene gjør at det er i 2022 man virkelig kan se at kurven for tilflytting og befolkningsvekst knekker oppover. Befolkningsveksten vil da nesten komme av seg selv, mener Skarstein.

Sistemann i kvartetten, Dagfinn Aslaksrud, i Eiendomsservice Ringerike, mener kommunene i området må utvikle hele samfunnspakka for å utnytte gavepakken Hønefoss og omegn har fått i hendene.

– Det er ingen tvil om at de som vil bygge denne byen, gjør det uavhengig av hvilke mål vi har for byen. Det er tilbudene vi skal skape rundt, som blir den store utfordringen.

Skole-, barnehage- og idrettstilbud må løftes samtidig for at vi skal ha de mulighetene som kreves fra dem som etablerer seg her. Vi må tilby hele pakka, mener Aslaksrud.

Boliger eller bedrifter i byen?

For ett år siden uttalte Erling Dokk Holm ved Markedshøyskolen at utbyggingen av E16 og Ringeriksbanen er en gavepakke fra storsamfunnet.

– Hønefoss og Ringerike vil plutselig være et reelt alternativ for folk som aldri har tenkt tanken om å bosette seg der, sa Holm og advarte mot en soveby som folk pendler til og fra. Han mener det ikke blir noe problem for byen å bli et attraktivt sted å bo, men at næringsutviklingen avgjør om man greier å tiltrekke seg folk med høy lønn og utdanning.

Tronrud, med sine mange byggeprosjekter i byen, er den som får dilemmaet bolig eller bedrift tettest på kroppen.

– Det er et ansvar jeg kjenner veldig på. Kravene er store: Arbeidsplassene må være tipp topp i forhold til miljø og arbeidsmiljø.

Og da må nok en del av de gamle byggene bli borte. Vi må ikke være redd for å rive, men vi må gjøre noen verdivalg der også: Hvilke bygg skal vi virkelig ta vare på?

Aslaksrud mener det blir en vesentlig oppgave å styre utbyggingen fremover.

– På begynnelsen av 90-tallet, ble mange leiligheter bygd om til kontorer. Nå tømmes kontorene 25 år etter, og man vil ha leiligheter i stedet. Det går i sykluser.

Det er ikke nok kontorplasser eller arbeidsplasser i byen. Da må det skapes nye, rett og slett. Bygg og næring må kanskje finne plasser utenfor byen for at det skal fungere for de litt tyngre virksomhetene.

Hvor man plasserer arbeidsplassene blir stadig mer virksomhetsbetinget og bransjebetinget, mener Aslaksen.

Kommunen er opptatt av at de tar en runde sammen på hva som virkelig er verdt å ta vare på i Hønefoss.

– Her vi sitter er et godt eksempel på et bygg det er vel verdt å bevare og som får en ny vår. En del av de gamle har en verdi for historien og kulturen, sier Edvardsen og fortsetter:

– Vi må skape arbeidsplasser, infrastruktur eller ikke. Alle skal jo ikke pendle

til Oslo, mange skal og vil jobbe her.

Mange arbeidsplasser er lagt ned, men det er også skapt mange. Det er viktig å lage en god, attraktiv by for alle aldre, en virkelig aktiv by, mener hun.

Byutvikling

Ringerike kommune har satt i gang et parallelloppdrag hvor tre uavhengige arkitektmiljøer tegner hvert sitt fremtidsbilde av Hønefoss by. Dette skal bidra til å prinsipper og retning for byutviklingen fremover.

Anbefalingene vil bli tatt inn i kommuneplanens arealdel og vil dermed danne grunnlag for å ta noen av de viktige valgene kommunens politikere må ta de neste årene.

Arnemannsveien

Arnemannsveien 3 ligger i det ene hjørne av området som heter Øya ved fossen i Hønefoss sentrum.

Bygningen som nå restaureres, vil fremstå som ny og moderne med bevaring av historiske kvaliteter i arkitektur og bygningsmaterialer. På den måten blir bygningen en bærer av historien om byen inn i en ny tid. Detter gjøres ved å bevare i stedet for å rive å bygge nytt. Blant annet blir teglsteinen som er produsert ved Teglverket i Hønefoss bevart slik at den fortsatt skal være en kortreist original fasade på bygningen.

Det er mye mye historie i veggene i Arnemannsveien 3. Sent på 1800-tallet ble det produsert norske ferdighus her. Fra nyere tid vil de fleste kunne huske både Georg Bentzen med butikk og verksted og at bygningen en tid var «kulturhus» i Hønefoss med teater og konsertscene.

Den gamle bygningen får nytt liv og vil om noen måneder blant annet bli kontorer for Tronrud Eiendom som skal flytte inn i bygningen med de to tårnene.

Øya

Den første industrielle virksomheten i Hønefoss startet på Øya-området. Ved den ville frådende fossen ble den første sagen etablert på slutten av 1500-tallet etterfulgt av enda flere sagbruk og møller. Vannkraften ga byen ved fossen store muligheter og det var naturlig at industrien, byen og samfunnet utviklet seg herfra.

I dag sier vi fossen og alle vet hva vi mener, men før 1870 var det hele tre fosseløp gjennom byen på dette stedet. Storfossen, Veslefossen og Høgbrofossen dannet tre fosseløp med øya midt i. Det var på dette stedet arbeiderne på sagbrukerne bosatte seg i sine «selvgrodde» hytter.

Øyas historie strekker seg langt tilbake. Mye lengre enn de fleste av dagens innbyggere er klar over. Men en ny tid er i fred med komme for Øya-området enda en gang.

På byens indrefilet vil en helt ny by se dagens lys om noen år. Byutvikler Haakon Tronrud har planene klare for en enorm utvikling av området. Nyutviklingen av Øya, Stormarkedet og Tippen vil bringe lange lange stolte tradisjoner vider til kommende generasjoner.

Få fylt opp byggene

RS320__MG_0432-lprHaakon Tronrud er ikke bare opptatt av å reise bygg i sentrum, han vil gjerne fylle dem med folk også. Hvordan greier man å skape et levende bymiljø?

– Kultur er ikke bare å bli underholdt, du drar på steder hvor du treffer andre mennesker. Det skal bli gode møteplasser i byen, det må være attraktive tilbud som harmonerer med lommeboken til dem som bor her, slik får vi de yngre også til å bli værende, mener entreprenøren.

Aslaksrud understreker at det ikke skorter på alburom:

– Vi har masse plass i sentrum. I dag er det rundt 25 butikkarealer fra nordsiden til sørsiden som er tomme. Det er viktig når Leiv Vidar kommer med delikatessebutikk:

Det er ikke sikkert at det er noen stor greie for ham, men han mener at byen skal ha det. Det er en patriot som sier at dette må Hønefoss ha. Dette trøkket gjør at folk vil bruke sentrum, mener han.

Skarstein fremhever mentaliteten til hønefossingene:

– Jeg har veldig tro på folkene som bor i dette distriktet, at de vil bidra til byen. Folk er utrolig flinke og nøye til å jobbe her. Mentaliteten i by og bygd er enestående – man kommer til å klare å stå dette løpet og være forberedt på endringene som vil komme, tror han.

Men er de virkelig forberedt på den moderne arbeidstaker?

– Det med å jobbe overalt, hjemme, på kafé, på arbeidsplassen er den nye tanken ungdommen jobber etter:

Arbeidsplassen er ikke på kontoret, den er hjemme eller i gata, sier Aslaksrud.

Tronrud estimerer at han kan skape 500 kontorplasser for arbeidstakere i byen. Han vil tilby moderne arbeidsplasser for engasjerte mennesker.

– Bare i dette bygget kommer vi til å ha flere plasser enn vi trenger pr. i dag.

De ønsker vi å fylle, med mennesker som jobber på en moderne måte. De kan velge å være her hver dag, eller bare innimellom når det passer. Det håper vi vil være til inspirasjon for oss andre også, sier han.

Ny bydel vokser frem

RS263__MG_1080-lprAlle fire er opptatt av å få kontroll på den sterke veksten som vil komme. Likevel finnes det ingen helhetlige politiske planer for utviklingen av Hønefoss.

– Det finnes ikke noen plan av nyere dato, men det pågående parallelloppdraget skal resultere i viktige prinsipper for utviklingen av sentrum, bekrefter kommunalsjef Edvardsen.

Ett fersk trekk er imidlertid flytting av det kommunale plankontoret til sentrum, det synes alle de tilstedeværende er et meget godt trekk.

Tronrud har allerede planene klare, blant annet med innendørs handlegate i Sentrumskvartelet hvor nisjebutikker får plass.

For tre år siden utviklet Tronrud Eiendom en ambisiøs plan for Øya-området i Hønefoss i samarbeid med det internasjonalt kjente arkitektfirmaet Snøhetta.

Snøhetta har tegnet blokker som til sammen skal romme om lag 180 leiligheter.

I de to nederste etasjene blir det handel, næring og kontorer fordelt på totalt 8 000 kvadratmeter.

– Den kommer til å fremstå som helt ny og være slik Snøhetta har tegnet den. Det vil være en urban bydel som kler byen veldig godt. Vi flytter noe av sentrum litt nordover, og videre vil vi ha muligheter til å bygge området nedover mot Stormarkedet og Tippen, forklarer Tronrud.

Småbarnsfamilier trenger barnehager og skoler

 

RS252__S9A1901-lprKvartetten gjentar stadig at det er de yngre de vil nå. Og at de må få tilbud om hele familiepakka.

– Vi har hatt unge par som har flyttet fra kommunen fordi de ikke fikk barnehage i nærheten. De ønsket å slå seg ned, men fikk ikke det tilbudet de ønsket.

I stedet endte de opp i en kommune øst for Oslo som kunne gi dem det de ønsket.

Sånne historier kan vi ikke ha for mange av, vi må sørge for å ha det tilbudet barnefamilier trenger, mener Haakon Tronrud.

Edvardsen forteller at kommunen nå gjennomfører en undersøkelse av behovet for barnehageplasser:

– Analysen skal se på behovet for barnehager i hele kommunen. Det er noen utfordringer i forhold til barnehagedekning fordi Ringerike kommune er nokså langstrakt, konkluderer hun.

Tronrud mener det er viktig å tenke utenfor boksen:

– Hvis vi skal ha utvikling i byen og samtidig ønsker at vi skal få de yngre til å bo her må det være enkelt for foreldre å få levert barna. Skal du hente og levere, må det være der du bor, mener Tronrud, som får støtte av Edvardsen fra kommunen:

– Jeg er helt enig i at vi må ha barnehager der vi vil folk skal være. Alle som har barn vet at skole og barnehager er vesentlig for alle.

Bil blir fortsatt viktig

 

RS329__S9A1535-lpr

Ett annet viktig element er miljøet. Ved flere anledninger er det påvist for mye forurensning i byen, og det grønne løftet kommer, enten man vil eller ikke:

Er det til hinder eller skaper det muligheter?

Rundt bordet er det sterke meninger om at man ikke må skape en by tom for biler.

– Det er mye snakk om sykler, miljø og så videre. Hvis vi tenker litt annerledes; kanskje Hønefoss skal være bilbasert?

Hvor mye bil vi skal tillate er en politisk greie, men det er ingen tvil om at hele regionen er avhengig av bilen, sier Aslaksrud.

– Man er nok dessverre avhengig av bilen som fremkomstmiddel i lang tid fremover. Hønefoss er også en regionhovedstad.

Derfor er det naturlig for de omkringliggende bygdene å se på Hønefoss som sin by. Folk er avhengig av bil i hele regionen. Handelsstanden ønsker at folk kommer hit, naturlig nok, sier Skarstein.

Tronrud er enig, men vil gjerne ha begge deler:

– Jeg tror vi fortsatt vil ha mye bilbruk i de nærmeste generasjonene, men det betyr ikke at vi ikke skal bygge gang– og sykkelvei for dem som måtte ønske det. Og, når vi er i selve bykjernen, er det ikke sikkert at det skal være like lett å komme til med bilen for dem som ikke bor der. At man lettere tar kollektivtransporten.

Da må det i tilfelle være gode satellitter på yttersiden av byen, mener Tronrud.

Profil og patriotisme

 

RS280__S9A1695-lpr

 

Hvordan oppfattes så den jevne Hønefossing?

Det er viktig at lokalbefolkningen har et bra image hvis man skal flytte til et nytt sted

– Vi mangler litt selvtillit, vi har ikke helt trua på oss selv, sier Tronrud.

Kommunalsjefen er enig:

– Vi har noe å gå på i forhold til å bli klar over egen identitet. Vi konkurrerer mot mange, sier Edvardsen.

Skarstein understreker at han er bypatriot på sin hals og sier det ikke er mangel på engasjement og patriotisme alle steder i distriktet.

– Vi må sørge for at alle de som er Hønefosspatrioter flytter inn i byen med arbeidsplassen sin, sier han.

Skape stolthet

Og nå blir alle rundt bordet ivrige: Aslaksrud snakker om å skape stolthet gjennom ulike aktiviteter.

– Øya-prosjektet blir et fantastisk prosjekt, en knagg du kan henge det på.

Det skaper stolthet. Hønefoss fotball var jo på høyden. Man fikk assosiasjoner til Hønefoss bare ved å se på tv-en.

Når vi nå er vi i andre divisjon, prates det ikke så mye mer om det. Det er viktigere enn vi kanskje tror slike ting, mener han.

Og Tronrud hiver seg på:

– Sykkelsporten, basketballen og fotballen, selvsagt, er i særstilling på godt og vondt. Det går jo voldsomt opp og voldsomt ned. Dessuten er og blir kulturen enormt viktig. Vi er kjempestolte av sommerrevyen.

Det er også med stolthet vi kan se på norske tv-program hver uke med musikere som er fra Hønefoss. Det er ikke én som går igjen, det er hele spekteret. Det sier litt av hva dette lokalsamfunnet leverer av storheter, mener han og påpeker at med forbedret infrastruktur kan Hønefoss fort bli en forstad til Oslo.

– Og om noen måneder vil Hønefoss bli satt på kartet igjen. Da skal Nils & Ronny spille inn sin TV-produksjon fra krafthallen rett ved siden av her.

Det vil bli en programserie fra Hønefoss, midt i beste sendetid, sier Tronrud entusiastisk.

RELATERTE ARTIKLER

Related Artikler 

Se flere innlegg