Samfunnsutvikling

Befolkningsutvikling, alderssammensetning, økonomi og samferdselsløsninger er eksempler på noe som påvirker oss og som det er viktig å ta hensyn til når vi planlegger samfunnsutviklingen.

I tillegg finnes det også lover, forskrifter og nasjonale føringer som legger rammer for hva kommunen kan planlegge etter.

Gjennom plan- og bygningsloven er det lovfestet at kommunen skal ha en kommuneplan.

Kommuneplanen består av en samfunnsdel og en arealdel og er det øverste styringsdokumentet i kommunen. Den legger rammer for både samfunnsutviklingen og kommunens tjenesteutvikling.

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging og FNs bærekraftsmål, ligger til grunn for kommunens planlegging. I Ringerike har kommunestyret valgt ut ni bærekraftsmål som kommunens satsingsområder.

Kommuneplanens samfunnsdel konkretiserer lokale mål innenfor disse bærekraftsmålene.  Samfunnsdelen inneholder også en arealstrategi som gir overordnede føringer for arealutviklingen.

Samfunnsplanlegging og -utvikling i en kommune er dermed ikke bare opp til kommunen selv.

Som nevnt innledningsvis er det mange forhold som påvirker utviklingen.

Vi har kommet langt i Ringerike med å utarbeide planverk for god samfunnsutvikling...

De siste årene har kommunen lagt til rette for økt vekst som følge av Ringeriksbanen og ny E16.

Det planlegges for bosetting rundt knutepunktene og en mobilitet som er annerledes enn det vi er vant med. Dette er føringer og forventinger fra statlige myndigheter. Nasjonale og regionale myndigheter har innsigelsesrett på våre planer. Det vil si at dersom vi ikke planlegger i tråd med overordnede føringer så sier overordnede myndigheter nei til vår plan.

Et godt eksempel på dette kan være byplanen, eller områdereguleringen for Hønefoss som den heter.

Dersom kommunen ikke hadde planlagt for økt bosetting i bykjernen nær kollektivknutepunkt, hadde det blitt fremmet innsigelser til planen og utviklingen ville stått på vent.

Derfor er det planlagt med rom for noe økt høyde i sentrum, og derfor er det planlagt med fortetting opp mot stasjonen. Dette er i tråd med nasjonale retningslinjer for byutvikling. Disse tar også hensyn til at færre kommer til å bruke og ha behov for egen bil i framtiden.

En reguleringsplan kan utarbeides som områderegulering eller detaljregulering. Som det framgår av navnet er en områdeplan gjerne for et litt større areal enn en detaljregulering. Den kan også være mer grovkornet, og kan stille krav om detaljregulering før det kan bygges etter planen.

Vår byplan er et eksempel på en områdeplan. Byplanen skal gi langsiktige og forutsigbare rammer for den framtidige utviklingen av sentrum for alle brukere av byen, både innbyggere og utbyggere.

Den skal på mange områder detaljeres gjennom detaljreguleringer for å avklare hvordan det enkelte
prosjekt passer inn i byen og i forhold til de strategiske rammene for utvikling som er lagt i byplanen og i kommuneplanen.

Det er utfordrende å utvikle en by gjennom fortetting og transformasjon fra gammel til ny bruk. Det ser vi også i diskusjonene rundt konkrete prosjekter som er planlagt, basert på rammene i byplanen. Det vil alltid være forskjellige meninger om hvordan byen skal utvikle seg.

Rådmannens og  administrasjonens oppgave er å legge til rette for gode politiske vedtak, og gi politikerne gode faglige råd. Videre skal administrasjonen følge opp de politiske vedtakene som er fattet, herunder vedtatte planer.

Dette gjør vi gjennom ytterligere detaljregulering eller gjennom behandling av byggesaker. Siden plan og bygningsloven er en ja-lov, skal kommunen godkjenne byggesaker som er innenfor lover, regler og vedtatte planer.

Vi har kommet langt i Ringerike med å utarbeide planverk for god samfunnsutvikling, som igjen bygger opp under nasjonale føringer og retningslinjer.

På den måten kan politikerne fatte vedtak som er i tråd med den ønskede utviklingen.